Det er vanlig å dele leseprosessen inn i flere dimensjoner.

Vi kan snakke om fonembevissthet, avkoding, begrepsforståelse, leseflyt, leseforståelse og morfologisk bevissthet. For å sikre at elevene får en god, systematisk trening på språk-, lese- og skriveferdigheter er det viktig å jobbe spesifikt med alle dimensjonene i leseprosessen.

Avkoding krever at fonembevisstheten har nådd et visst nivå og at forståelsen for det alfabetiske prinsipp er utviklet. Elever med dysleksi trenger å arbeide mer systematisk enn sine jevnaldrende med avkodingsferdigheter. Etterhvert som leseferdighetene utviklet kan leseres kjenne igjen ord og lese dem som ordbilder fremfor å trekke sammen lyd for lyd. Dette kalles ortografisk lesing. Jo flere ord eleven kan lese på denne måten, jo mer effektiv blir lesingen. Automatisk ordgjenkjenning er en forutsetning for god lesehastighet og leseflyt.

Repetert lesing som metode har vist seg å ha god effekt for både lesehastighet og leseflyt.

Nyere forskning viser en klar sammenheng mellom lesing og morfologisk bevissthet. Arbeid med språklig bevissthet og kunnskap om morfemene bør inngå som en sentral og naturlig del av all lese- og skriveopplæring.

Morfologi, som er læren om hvordan ord er bygget opp, spiller en kritisk rolle i leseutviklingen. Å forstå hvordan ord er bygget opp av morfemer (mindre, betydningsbærende enheter) påvirker leseutviklingen fra tidlig alder. Et morfem er den minste meningsbærende enheten i et språk, og kan være hele ord som "bok", eller deler av ord som "u-" i "ulykkelig" eller s "-lig" i "vennlig". Ved å kjenne til betydningen av disse morfemene, kan elevene bedre forstå vanskelige og nye, ukjente ord. Dette er spesielt viktig for elever med dysleksi. Undervisningsopplegg som vektlegger å styrke elevenes morfologiske bevissthet har vist seg å forbedre deres lese- og staveferdigheter. Undersøkelser har vist at god morfologisk kunnskap kan fungere som en kompenserende strategi for elever med dysleksi.

Noen eksempler på oppgaver som trener morfologisk bevissthet

- samtale om enkle morfemer (forstavelser, etterstavelser, rotord) og deres betydning i ord

- jobbe med sammensatte ord (sette sammen, dele opp, bytte rekkefølge)

- legge til og trekke fra forstavelser i ord (u-enig, mis-forstå)

-samtale om flertall (hvordan hører vi har “biler” er mer enn en?)

- samtale om bøyning av verb (hva er forskjellen på betydning av setningene “jeg spiser” og “jeg spiste”.

- fokus på morfemene i innlæring av nye ord. Hva er felles for ordene “medmenneske” og “medarbeider”, eller ordene “monolog” og “monopol”?

- aktiviteter som fokuserer på å identifisere, analysere og anvende morfemer for å bygge ordforståelse og staveferdigheter.

- spill og aktiviteter utviklet for å trene morfologisk bevissthet, f eks Captein Morf.