matematikkvansker og dyskalkuli
Vi har flere erfarne pedagoger med spisskompetanse i matematikk og matematikkvansker. Vårt fokus er å bygge på kunnskapen eleven har idag, fjerne eventuelle misoppfatninger og jobbe systematisk med å bygge opp elevens kompetanse.
I arbeidet med eleven vil pedagogen alltid gjennomføre en grundig kartlegging for å finne riktig mestringsnivå før oppstart. Dette er nødvendig for å kunne sikre at opplæringen er godt tilpasset elevens behov.
Opplæringen kan gis fysisk, online eller som en kombinert løsning. Vi har pedagoger for alle nivåer fra småtrinn til videregående skole.
Ta kontakt for å vite mer om hvordan vi kan møte ditt behov.
matematikkvansker
Merk:
Diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V beskriver matematikkvansker med ulike termer. ICD-10 ble erstattet av den nye ICD-11 i 2022, men den norske oversettelsen er ikke klar og det er derfor uklart hvilke begreper som kommer til å bli bruk på norsk i tiden fremover. Begrepet dyskalkuli ligger an til å få en helt ny innholdsmessig betydning. I denne teksten vil jeg ha fokus på hvordan vi ser matematikkvansker hos eleven, og ikke hva betegnelsene i de ulike manualene er. Jeg vil bruke betegnelsen "spesifikk matematikkvanske" om det vi tidligere har kjent som dyskalkuli. Les mer om dette her: https://www.statped.no/matematikkvansker/om-matematikkvansker/spesifikke-matematikkvansker-og-dyskalkuli/
Skillet mellom de ulike matematikkvanskene går på årsaken til vanskene. En spesifikk matematematikkvanske er nevrobetinget, og skyldes ikke andre kjent forhold som f eks lavt evnenivå, dårlig opplæring og sosioøkonomiske forhold.
Hos elever med spesifikke matematikkvansker ser vi ofte at de har vansker med grunnleggende tall- og mengdeforståelse. Å forstå sammenhengen mellom symbolet 5 og mengden 5 kan være utfordrende. Elevene har også vansker med de 4 regneartene og å forstå hvilken av regneartene som skal brukes i ulike situasjoner. Det er vanlig å ha vansker med automatisering av tallfakta, vansker med å grunnleggende regneferdigheter og matematisk resonnering.
I undervisningen vil elever med spesifikke matematikkvansker kunne identifiseres ved at de ofte strever ofte med:
- å vurdere små mengder (på 4-5 gjenstander) uten å telle
- å telle baklengs
- å ha forståelse for tall og overslag
- hoderegning, til tross for mye øving
- forståelse av plassverdisystemet
- å huske matematiske prosedyrer
- å velge riktig regneart (de velger ofte addisjon)
Det er ikke uvanlig at eleven har bedre ferdigheter i algebra, geometri og mer komplekse beregninger. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/spesialpedagogiske-fagomrader/matematikkvansker/#a179501
Her kan du se en film om spesifikke matematikkvansker: https://youtu.be/Bjpt5wp7z5g
Statped beskriver matematikkvansker for en paraplybetegnelse på elever som ikke har tilfredstillende utbytte av opplæringen, og der utviklingen i matematikk har stagnert eller gått tilbake.
De viser 4 årsaksforhold:
1) Medisinsk/nevrologiske faktorer: Dette er vansker som er beskrevet i diagnosemanualene og refereres til som spesifikke matematikkvansker/utviklingsmessige matematikkvansker. Elevene har vansker i matematikk uten at dette kan forklares med andre kjente forhold.
2) Sosiologiske faktorer: Elevens vansker kan blant annet forklares med sosioøkonomiske forhold, foreldredeltakelse, innholdet i faget, skolens holdninger og verdier.
3) Psykologiske faktorer: Elevens vansker kan blant annet forklares med utfordringer med motivasjon, selvtillit i faget, stress og angst.
4) Pedagogiske faktorer: Elevens vansker kan blant annet forklares med skolens holdninger til faget, verdier og innhold, lærerens didaktiske og matematiske kompetanse, og skolens organisering av ressurser for deltakelse og læring.
Mange barn, unge og voksne opplever engstelse og stress i møte med matematikk. Matteangst kan beskrives som en opplevelse av frykt, engstelse og stress i møte med matematikk. Trygghet er en forutsetning for å avhjelpe matteangst, og kan etableres med tilrettelegging.
Det er flere forhold som spiller inn og kan brukes som forklaring på hvorfor en elev utvikler matteangst.
1) Undervisningen
2) Erfaringer
3) Holdninger
4) Genetiske faktorer
Her kan du lese mer om matteangst og hvordan du som lærer kan møte dette i hverdagen: https://www.statped.no/matematikkvansker/om-matematikkvansker/matematikkangst/
Kartlegging i matematikk kan være utfordrende. Vi mangler gode standardiserte tester med norske normer i matematikk. Samtidig vet vi at tidlig kartlegging og intervensjon er viktig, og at lærere sikrer en strategiobservasjon av elevene for å vite hvordan eleven tenker i møte med matematiske problemstillinger. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for å utrede og vurdere spesifikke matematikkvansker. Noen ganger diagnostiserer PPT, og i andre tilfeller er det spesialisthelsetjenesten ved HABU eller BUP som gjør dette.