jenter og adhd

Tidligere trodde man faktisk at det bare rammet gutter. Det er kanskje ikke så rart? Forholdet mellom jenter og gutter er 1:3 i barneårene. Det er altså 3 ganger så mange gutter som får diagnosen ADHD i barneskolealder. Hos ungdom og voksne er fordelingen derimot nokså jevn.

ADHD er definert som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse der signalsystemene i hjernen som er involvert i regulering av atferd, motivasjon og oppmerksomhet ikke fungerer optimalt. Det antas å ramme opptil 4,4 % av den voksne befolkningen. Dette har ikke noe med intellektuelle evner å gjøre, og personer med ADHD skiller seg ikke intelligensmessig fra personer uten diagnosen.

Mangel på kunnskap om hvordan ADHD arter seg hos jenter og kvinner er en av hovedårsakene til at diagnosen overses hos jenter. Flere studier viser at jenter og gutter opplever like mange og alvorlige symptomer på ADHD i skolealder, og at diagnosen ikke nødvendigvis forekommer hyppigere hos gutter, men er vanskeligere å identifisere hos jenter. Hos jenter og kvinner tolkes ofte det som egentlig er symptomer på ADHD heller som tegn på emosjonelle vansker, disiplinære problemer eller lærevansker. Flesteparten av studiene som har blitt gjort på ADHD, har nemlig kun inkludert unge gutter, og de diagnostiske kriteriene og forståelsen av ADHD generelt er dermed basert på hvordan symptomer arter seg hos denne gruppen. Les det igjen! Ja, symptombeskrivelsene vi har av ADHD bygger på de atferdstrekkene vi ser hos gutter. Dette er årsaken til at så få jenter fanges opp i ung alder.

Dette er et kvinnehelseproblem og konsekvensene er store.

Mange jenter med udiagnostisert ADHD går gjennom hele skolegangen og de mest sårbare årene av livet med store akademiske, sosiale og psykologiske tilleggsvansker, uten noen form for ekstra hjelp og støtte. Og uten at noen forstår dem eller hjelper dem å forstå seg selv. Dette er et alvorlig problem, da spesielt udiagnostisert og ubehandlet ADHD er assosiert med stor risiko for blant annet sosial, akademisk og yrkesmessige konsekvenser, samt redusert selvfølelse og livskvalitet.

ADHD kan være spesielt belastende for jenter og kvinner fordi mange av symptomene og vanskene forbundet med diagnosen, eksempelvis organiseringsvansker og sosiale problemer, kolliderer med de sosiale normer og forventninger man har til kvinner. Impulsivitet, hyperaktivitet og mangel på struktur tolereres i større grad hos gutter enn hos jenter, som forventes å være snille, organiserte og kontrollerte.

Uoppmerksomhet kan vise seg i form av glemsomhet, underaktivering, grubling, angst- og depresjonssymptomer, dagdrømming og organiseringsvansker. Dette kan resultere i blant annet slurvefeil i skole og jobb, at man går glipp av viktig informasjon, må gjenta og lese ting flere ganger for å få med seg meningsinnholdet, og underpresterer i forhold til evnenivå

Hyperaktivitet hos jenter og også voksne, kan ofte vise seg i form av indre uro, rastløshet, anspenthet, fikling, tankeflukt, kroppslig og mental overaktivering, samt overdreven pratsomhet.

Impulsivitet kan gi seg til kjenne ved at man ofte avbryter andre, at man snakker før man rekker å tenke seg om, har vanskeligheter med å se konsekvenser av egne handlinger og utsagn, gjør valg som er mindre gjennomtenkte, og brått endre planer og retninger i livet. Hos jenter og kvinner ser man oftest symptomer knyttet til uoppmerksomhet eller en kombinert tilstand mellom symptomene.

“Vi i Vekst Kompetanse følger opp mange barn og ungdom som av ulike årsaker trenger ekstra hjelp til å mestre skolehverdagen. En gruppe som går igjen blant henvendelsene vi får er nettopp jenter med ADHD, gjerne fra 9.klasse og oppover. Ressurssterke, arbeidsomme jenter som har gått under radaren hele skoleløpet frem til det brått sier stopp halvveis ut i ungdomstiden. Kravene til selvstendighet, oversikt og kontroll blir for store og vanskene de opplever tolkes som noe annet. De eksekutive funksjonene matcher ikke forventningene som stilles fra skoler og omgivelser. Mangelen på god struktur på mange videregående skoler er særlig merkbar her. Uklarhet i hvordan ulike lærere bruker ulike digitale plattformer,- og hvilke plattformer de bruker- , til utlevering av oppgaver, innlevering av oppgaver, notater og kommunikasjon med elevene tar opp mye mentalt kapasitet. Det er alt for mye privat praksis rundt omkring, og elevene er de som taper. Ingen lærere ville funnet seg i at alle elever valgte sin egen plattform for innlevering av oppgaver. Selv for en som jobber aktivt for god bruk av skjerm i skolen er det fristende å si at tiden var bedre før - da alle beskjeder sto skrevet tydelig på tavla. La stå!”
— Hilde Nøstvik Larsen, daglig leder